Et pass må overleve leverandøren sin

Jeg heter Daniel Carlman, og dette er DPP Academy. I dag: hvorfor et pass må overleve både virksomheten og systemet som laget det.

Hver delegert rettsakt fastsetter hvor lenge et pass skal være tilgjengelig. Den perioden må minst tilsvare produktets forventede levetid.

Og det må være tilgjengelig i hele perioden, også om virksomheten som har ansvaret for det, blir insolvent, går i likvidasjon eller avslutter virksomheten sin i EU.

Derfor krever ESPR en sikkerhetskopi. Når markedsdeltakeren bringer produktet i omsetning, gjør den en sikkerhetskopi tilgjengelig via en tjenesteyter for digitale produktpass: en uavhengig tredjepart med tillatelse fra markedsdeltakeren.

Tjenesteytere får ikke selge, gjenbruke eller behandle dataene utover det tjenesten krever, med mindre det er avtalt med markedsdeltakeren. Og Kommisjonen kan fastsette krav for å bli tjenesteyter.

Standarden EN 18221 fyller inn detaljene. Tjenesteyteren som har sikkerhetskopien, lagrer den nyeste versjonen og den historikken som kreves, med de samme tilgangsreglene. Og når markedsdeltakeren ikke lenger er aktiv på markedet, gis det generell tilgang fra sikkerhetskopien.

Historikken betyr også noe. Arkiveringen starter ved den første endringen, hver endring arkiveres, og autoriserte brukere kan hente versjonen for et bestemt tidspunkt.

Og endringer replikeres til sikkerhetskopien ofte nok til å holde datatap på et minimum, via standardens API eller en annen avtalt sikker metode.

Det var siste episode i sesong én. Jeg heter Daniel. Takk for at du så på.

Neste sesong: per kategori, først batterier. Dette er ikke juridisk rådgivning.